Publikasjoner -

Militært forbruk og global våpenflyt 2015

Militært forbruk og global våpenflyt 2015

Årlig rapport om aktuelle trender i internasjonal våpenhandel. Rapporten gir en gjennomgang av hvordan verdens militære forbruk er fordelt. Formålet er å belyse trender i det globale våpenmarkedet, med særlig fokus på Nord-Sør perspektivet i våpenhandelen.

Verdens militære forbruk synes i dag å gå inn i en ny vekstperiode,
og det totale militære forbruket var i 2014 på 1776 milliarder dollar. Geopolitiske spenninger i Øst- og Sør-Asia, Ukrainakrisen, trusselen fra IS og syrisk borgerkrig i Midtøsten, konflikt i Sør Sudan, Libya og Nigeria, er alle beveggrunner for denne utviklingen. Selv om Vesten i skrivende stund er inne i en opprustningsperiode, viser denne rapporten at det først og fremst er stater i Afrika, Asia og Midtøsten som har økt sitt militære forbruk de senere år.

Et av denne rapportens hovedfunn er at utviklingslandene i økende grad er på mottakersiden i den internasjonale våpenhandelen. Det militære forbruket er også i kraftig vekst i både Afrika, Midtøsten og Asia. Dette gir seg utslag i et raskt økende internasjonalt marked for våpen, og befester Sør som det viktigste våpenmarkedet for Nord å betjene.

Rapporten søker primært å bidra til forskningsformidling, og er tiltenkt bruk innen informasjonsarbeid i Norge om tematikken nedrustning for utvikling. Rapporten er finansiert med støtte fra Norad, og ble lansert under Arendalsuka, august 2015.

Kampen mot drapsrobotene: 5 argumenter for et internasjonalt forbud

Kampen mot drapsrobotene: 5 argumenter for et internasjonalt forbud

Norges Fredslag har samlet fem argumenter for hvorfor det er viktig å få på plass et internasjonalt forbud mot autonome våpen - og hvorfor det haster. Autonome våpen, også kalt drapsroboter, er programmert til å styres uten menneskelig kontroll, og kan ta avgjørelser om liv og død uten menneskelig innblanding. Autonomisering av våpen har pågått lenge, og dette er en utvikling som er vanskelig å reversere. Ingen våpen med full autonomi har foreløpig blitt brukt i en konflikt- eller krigssituasjon. Men den ekstremt raske utviklingen innen teknologien viser at det bare er et tidsspørsmål før dette kan bli reellt. Fredslaget mener at autonome våpen vil føre til et nytt våpenkappløp, vil senke terskelen for krigføring, vil øke faren for ustabilitet og uforutsigbarhet, være ekstremt sårbare for hacking og cyberangrep, i tillegg til at slike våpen bryter med internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene. 

Lokal konflikthåndtering på Filippinene

Lokal konflikthåndtering på Filippinene

Flere forskere har de siste tiårene pekt på at effektiv fredsbygging er avhengig av at ikke-statlige aktører og uformelle institusjoner inkluderes. Denne tilnærmingen bygger på premisser om at varig fred må framforhandles med deltagelse av de samfunnene som er berørte, og ikke kun gjennom elitedrevne politiske prosesser, samt at en svak post-konliktstat ofte ikke har kapasitet til å levere de bærekraftige løsningene på egen hånd som er nødvendige for varig fred. Det er ulike måter å gjøre dette på, og Filippinene kan her være et interessant eksempel.

Konflikten i Sør-Kinahavet: Et nytt våpenkappløp?

Konflikten i Sør-Kinahavet: Et nytt våpenkappløp?

Konflikten i Sør-Kinahavet har ulmet i mange tiår, med flere tilfeller av væpnede sammenstøt mellom de ulike partene. Går man nå inn i en ny fase med et nytt destabiliserende våpenkap- pløp i Sør-Kinahavet? Hvem er partene i konflikten? Påvirker Norge konflikten som våpeneksportør? Hvilke fredspolitiske løsninger på konflikten finnes?