Rapport om militært forbruk og global våpenflyt

Fredslaget har lansert årets rapport om militært forbruk og global våpenflyt som viser aktuelle trender i den internasjonale våpenhandelen i 2015. I forbindelse med markeringen av den globale aksjonsdagen mot militært forbruk (GDAMS) inviterer vi til seminar torsdag 7. april på Fredshuset i Oslo, i samarbeid med Norges Fredsråd.

Rapporten gir en gjennomgang av hvordan verdens militære forbruk er fordelt. Formålet er å belyse trender i det globale våpenmarkedet, samt noen utviklingspolitiske implikasjoner ved vårt militære forbruk. Etter flere år med redusert militært forbruk representerte 2015 et brudd med denne utviklingen. For første gang siden 2011 økte de globale militære utgiftene, til tross for at lavere oljepriser og økonomisk krise rammet mange land. Det globale militære forbruket var på 1676 milliarder dollar i 2015, noe som er 2,3% av verdens samlede BNP. Dette representerer en økning på omtrent 1% sammenlignet med 2014.

Økningen i det globale militære forbruket er først og fremst resultatet av fortsatt høyt forbruk i Asia, Øst- og Mellom-Europa og noen land i Midtøsten. I tillegg er nedgangen i militært forbruk vi har sett over de siste årene i en del vestlige land i ferd med å stabilisere seg.Vedvarende økonomiske problemer kan bidra til en reduksjon av både statlige og militære utgifter de neste årene. På den andre siden har spenningsnivået økt flere steder i verden, blant annet mellom Russland og NATO, og i Sør-Kinahavet, og konfliktene i Midtøsten vedvarer, noe som kan medføre økt fokus på militær opprustning. En slik utvikling, kombinert med økonomisk nedgang, kan ha en negativ innvirkning på bruk av ressurser til utviklingsformål.

Når det gjelder den globale våpenflyten i 2015 vedvarte trenden som har blitt tydelig de seneste årene, nemlig en sterkere grad av overføringer fra det globale nord til det globale sør. Oversikten over verdens største eksportører av våpen domineres av vestlige land, med USA klart i føringen, men Kina og Russland øker sin våpeneksport betraktelig. Seks av de ti største importørene av våpen er land i Asia/Oseania, mens importen til Midtøsten har økt betydelig.

Les hele rapporten her.

Hva slags forsvar vil vi egentlig ha?

Til tross for stadig økte forsvarsbevilgninger går forsvarsevnen vår ned: I Norge bevilges milliarder til nye kampfly beregnet på angrepskrig samtidig som det norske forsvaret knapt nok er i stand til å forsvare én bydel i Oslo. Er vi virkelig tjent med denne utviklingen? Finnes det ikke noe bedre å bruke milliardene på, gitt de utfordringene vi står overfor i verden i dag?

Det råder en oppfatning om at forsvarsevnen er proporsjonal med prislappen på utstyret, og det foreligger ingen interesse av å teste ut lavkostnadsdoktriner i verdens militærmaskinerier. Men kjøpeiveren kommer til en høy pris, og de enorme investeringer i dyrt og moderne krigsmateriell går på bekostning av forsvarets menneskelige ressurser. Det norske forsvaret har gått fra et personintensivt til et kapitalintensivt forsvar de siste par tiårene, og i stedet for soldater satser vi stort på dyrt utstyr som vi verken har kunnskap eller råd til å betjene. Resultatet er et militærvesen mer innrettet mot angrep enn forsvar, mer formet av NATOs ønsker enn reelle norske sikkerhetsbehov. Er det virkelig et slikt forsvar vi vil ha?

Siden 2011 har GDAMS (Global Day of Action on Military Spendings) blitt markert årlig over hele verden samtidig som de nyeste tallene på verdens militære forbruk blir kunngjort av SIPRI. I år vil Dr. Sam Perlo-Freeman fra SIPRI presentere de nyeste tallene på Fredshuset torsdag 7. april kl. 16:30. Etter presentasjonen blir det paneldebatt med Perlo-Freeman, Cathrine Sandnes (Tankesmien Manifest) og Sverre Kvalvik (Forsvarets Forskningsinstitutt). Moderator er Ingeborg Breines (International Peace Bureau). 

Arrangementet vil foregå på norsk og engelsk. Gratis adgang og enkel servering. Velkommen!

Mer informasjon om seminaret her.

10297880 973935816032431 5966110248963752504 n

Les også:

Fredslaget deltar på FNs våpenkonvensjonen CCW

Fredslaget deltar på FNs våpenkonvensjonen CCW

Convention on Conventional Weapons (CCW) Group of Governmental Experts on lethal autonomous weapons systems (LAWS) - FNs våpenkonvensjon om visse inhumane våpen er i gang i hovedkvarteret i Genève, og Fredslaget deltar ved styreleder Alexander Harang. Han er med å diskutere det tekniske rundt autonome våpen, og hvor grensen for meningsfull menneskelig kontroll skal gå.

Hør intervju direkte fra Genève i NRK Nyhetsettermiddag her: https://radio.nrk.no/serie/nyhetsettermiddag/NPUB5...

og i NRK Nyhetslunsj her: https://radio.nrk.no/serie/nyhetslunsj/NPUB4402261...

17. 11. 2017Les
Fredsvalg 2017

Fredsvalg 2017

Norges Fredslags fredspolitiske evaluering av partienes parti- og prinsipprogrammer før valget 2017 er omfattende, og bygger på en rekke indikatorer knyttet til fredsvisjon, bruk av voldsmakt og fredskultur. Her kan du lese en kortfattet oppsummering av og konklusjon på evalueringen. Dersom du følger linken under kan du lese hele evalueringen.