Langtidsplan for sterkere NATO-tilknytning

Regjeringen la i dag fram langtidsplanen for forsvarssektoren. Den preges av sterk opprustning og framstår som oppskriften på ytterligere NATO-avhengighet.

I sum vil regjeringen gi Forsvaret 165 milliarder kroner ekstra over de neste 20 årene, noe som skal være et skritt på veien mot oppfyllelsen av NATOs mål om bruk av 2 % av BNP på forsvaret. Planen legger opp til en innsparing på omkring 40 milliarder kroner blant annet gjennom nedleggelse av 11 anlegg, deriblant basene og anleggene på Kjevik, Andøya, Kjeller og i Harstad. I tillegg foreslås det at kystjegerkommandoen og taktisk båtskvadron i Harstad og sjøheimevernet avvikles, og korvetter og Orion-fly utfases.

De ekstra bevilgningene foreslås brukt på nye maritime overvåkningsfly, 4 nye ubåter, og nye redningshelikoptre, i tillegg til 52 F-35 kampfly. Det vektlegges at regjeringen ønsker en enda tettere integrering i NATO-samarbeidet, og at de store investeringene i utstyr er et viktig svar på økende sikkerhetspolitiske utfordringer, både i forhold til uro i Europas nærområder og Russlands vilje til å bruke militær makt mot naboland.

Det legges opp til økt militær tilstedeværelse i nord, med nye overvåkningsfly, styrking av Grensevakten, og nye ubåter. Planen understreker viktigheten av i enda større grad å kunne trekke allierte styrker til treninger og øvelser i Norge, og at Norge vil fortsette å ha en viktig rolle i militære oppdrag utenfor egne grenser, enten det er i regi av FN, NATO eller EU.

Det er tvilsomt om denne planen er en god respons på det sikkerhetspolitiske bildet som tegnes av regjeringen. Med tanke på det allerede spente forholdet som har utviklet seg mellom NATO og Russland virker det uklokt når regjeringen nå legger opp til mer NATO-tilstedeværelse i landet og flere allierte øvelser i Norge. Sett fra Russlands ståsted vil dette kunne framstå som en opptrapping og dermed bidra til ytterligere økt spenning.

I tillegg framstår det som lite konstruktivt, dersom målet er økt sikkerhet, å bidra til den opprustningen vi nå ser i deler av Europa, som spesielt medfører en militarisering av grenseområdene mellom NATO og Russland og framstår som et begynnende rustningskappløp med potensielt destabiliserende konsekvenser.

Norge er allerede svært avhengig av NATO, og langtidsplanen legger opp til en styrking av denne avhengigheten. Fokuset er på dyrt høyteknologisk utstyr framfor landstyrker med bred tilstedeværelse i landet, og Forsvarets rolle blir ikke lenger betegnet som krigsforebyggende, men som avskrekkende. Dette er en bekymringsverdig aggressiv endring bort fra fokus på tiltak for å forhindre konflikt og redusere spenning, til et fokus på å endre andre staters adferd gjennom trusler om negative mottiltak eller sanksjoner.

Det forsvaret regjeringen legger opp til gir inntrykk av å være lite balansert, med fokus på utstyr framfor folk, angrep framfor forsvar og NATO framfor Norge. Et norske forsvar bør være defensivt innrettet, og organisert på en måte som tjener norske behov, ikke en angrepsstyrke som deltar i intervensjoner med tvilsomme eller negative konsekvenser for vår sikkerhet på bestilling fra USA og NATO.

Les også:

Fredsvalg 2017

Fredsvalg 2017

Norges Fredslags fredspolitiske evaluering av partienes parti- og prinsipprogrammer før valget 2017 er omfattende, og bygger på en rekke indikatorer knyttet til fredsvisjon, bruk av voldsmakt og fredskultur. Her kan du lese en kortfattet oppsummering av og konklusjon på evalueringen. Dersom du følger linken under kan du lese hele evalueringen.

21. 08. 2017Les