Norske jagerfly til Syria

Stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet og Høyre har de siste dagene uttalt at Norge, dersom det kommer en forespørsel fra våre allierte i NATO, bør vurdere militære bidrag til kampen mot IS i Syria. Norges Fredslag mener dette vil være et svært lite konstruktivt bidrag til en allerede prekær situasjon.

Stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet og Høyre har de siste dagene uttalt at Norge, dersom det kommer en forespørsel fra våre allierte i NATO, bør vurdere militære bidrag til kampen mot IS i Syria. Dette kommer som en respons på de grusomme terrorangrepene i Paris for få dager siden. Det er naturlig at angrepene fører til en følelse av at noe må gjøres for å konfrontere IS, men i en slik situasjon er det viktig å holde hodet kaldt og se etter virkemidler som fungerer.

Å bombe Syria vil ikke være en konstruktiv måte å møte den situasjonen vi ser i landet i dag. Bombene vil ramme sivile som bor i IS-kontrollerte områder og det er store muligheter for at bombeangrep vil øke rekrutteringen til gruppen. IS kan dermed tjene på den polariseringen et vestlig angrep vil skape. 

IS i Syria og Irak har blitt utsatt for luftangrep i over et år. Av de totalt nesten 8000 angrepene, er i overkant av 5000 utført mot måk i Irak, mens nesten 3000 er utført mot syriske mål. USA har brukt nærmere 30 milliarder kroner på angrepene, uten at IS´ områdekontroll har blitt nevneverdig svekket. Anslagsvis har nesten 25 000 missiler blitt avfyrt mot IS-mål, og det er beregnet at opp mot 2000 sivile er drept i angrepene.

Utviklingen i land som Afghanistan, Irak og Libya viser tydelig at vi ikke bør ha høye forventninger til hva en ekstern militær intervensjon kan utrette. Norge bidro sterkt til bombingen av Libya, som har gått gjennom noe som nærmest kan klassifiseres som en fullstendig statskollaps. IS er kun et symptom på underliggende, strukturelle problemer og motsetninger som ikke kan løses ved hjelp av vold. Angrep på symptomene kan bidra til å forverre dem, og dermed skape bedre grobunn for terrorisme.

Det er svært betenkelig dersom Norge velger å bidra til en militær inngripen mot IS. Vi må lære fra våre erfaringer, og benytte oss av virkemidler som bidrar til økt sikkerhet for befolkningen i Irak og Syria. Det er svært lite som tyder på at jagerfly eller soldater er svaret. Ekstern innblanding i en intern konflikt medfører ofte en mer varig konflikt som det er vanskeligere å finne en fredelig løsning på. Innblanding fører i tillegg ofte til en forskyvning av lokal og nasjonal maktbalanse som kan ha store uintenderte konsekvenser.

Situasjonen i Syria er allerede svært komplisert, med et stort antall interne aktører støttet med penger og våpen av flere forskjellige eksterne aktører. Vi trenger ikke enda et land som slipper bomber. Vi trenger et land som arbeider aktivt for å finne politiske løsninger, på nasjonalt og lokalt nivå, på en måte som engasjerer et bredt spekter av internasjonale, nasjonale og lokale aktører. Den rollen bør Norge ha.

Les også:

Fredslaget deltar på FNs våpenkonvensjonen CCW

Fredslaget deltar på FNs våpenkonvensjonen CCW

Convention on Conventional Weapons (CCW) Group of Governmental Experts on lethal autonomous weapons systems (LAWS) - FNs våpenkonvensjon om visse inhumane våpen er i gang i hovedkvarteret i Genève, og Fredslaget deltar ved styreleder Alexander Harang. Han er med å diskutere det tekniske rundt autonome våpen, og hvor grensen for meningsfull menneskelig kontroll skal gå.

Hør intervju direkte fra Genève i NRK Nyhetsettermiddag her: https://radio.nrk.no/serie/nyhetsettermiddag/NPUB5...

og i NRK Nyhetslunsj her: https://radio.nrk.no/serie/nyhetslunsj/NPUB4402261...

17. 11. 2017Les
Fredsvalg 2017

Fredsvalg 2017

Norges Fredslags fredspolitiske evaluering av partienes parti- og prinsipprogrammer før valget 2017 er omfattende, og bygger på en rekke indikatorer knyttet til fredsvisjon, bruk av voldsmakt og fredskultur. Her kan du lese en kortfattet oppsummering av og konklusjon på evalueringen. Dersom du følger linken under kan du lese hele evalueringen.