Fredskonferanse i Tromsø

Norges Fredslag var til stede på European Peace Research Associations internasjonale konferanse for fredsforskere og aktivister i Tromsø i begynnelsen av september.

Fra 2. til 4. september møttes fredsforskere og aktivister i Tromsø til European Peace Research Associations (EuPRA) fredskonferanse, og Norges Fredslag var til stede. Konferansen organiseres annethvert år, og var i år resultatet av et samarbeid mellom EuPRA og Senter for Fredsstudier ved Universitetet i Tromsø. Den hadde, med tittelen The Framing of Europe: Perspectives on Europe´s Future, fokus på hvordan Europas situasjon påvirkes, både av økende spenning internt, og av politisk uro og krig langs kontinents grenser i sør og øst.

Premisset for konferansen var at økende spenning mellom vestlige land og Russland, stigende arbeidsledighet, begrenset ytringsfrihet, terrorisme, intervensjoner og krig i Europas nærområder, militarisering av sikkerhet og politikk, og økende fattigdom og sosial uro, alle er faktorer med potensiale til å påvirke, og muligens true, bærekraftig fred i Europa på sikt.

Aktuelle temaer
Presentasjonene og diskusjonene på konferansen bar naturlig nok preg av dagsaktuelle temaer, inkludert strømmen av flyktninger fra de kriserammede områdene i Nord-Afrika og Midtøsten til Europa, og den økende spenningen mellom Russland og vestlige land.

I forbindelse med flyktningetematikken snakket Steve Wright fra Leeds Becket University om den økende militariseringen av grensekontroll i Europa, med fokus på ny teknologi som droner og våpen med økende grad av autonomi. Mohammed Abdiker, direktør for operasjoner og kriser i International Organization of Migration, presenterte aspekter ved flyktningsituasjonen som har oppstått i kjølvannet av konflikter og undertrykking i Midtøsten, og Itir Toksöz, EuPRA-president og assisterende professor ved Dogus universitet i Istanbul,diskuterte hvordan EUs politikk iforhold til landene i Midtøsten ikke bidrar til å bedre sikkerhetssituasjonen langs kontinentets sørlige grense. Helge Lurås fra Senter for internasjonal og strategisk analyse pekte på hvordan våpeneksport fra Europa til Midtøsten har bidratt til situasjonen vi ser der i dag, og hvordan lite sammenfallende strategier mellom vestlige lands politiske, militære og etterretnings-etablissementer bidrar til en fragmentert og lite effektiv politikk i forhold til Assad-regimet i Syria.

Situasjonen i Russland og landets nærområder ble analysert fra flere ståsteder. Mens professor ved Universitetet i San Fransisco Stephen Zunes snakket om den begrensede betydningen av vestlig innblanding i ikkevoldelige østeuropeiske opprør, tok Ulrich Kuehn ved Universitetet i Hamburgs Institutt for fredsforskning og sikkerhetspolitikk for seg hvordan konflikten mellom Russland og Ukraina har synliggjort svakhetene i Europas institusjoner og mekanismer for rustningskontroll. I tillegg presenterte Andreas Heineman-Grüder fra Bonn International Conversion Center og Pavel K. Baev fra PRIO sine syn på hvordan Russlands aggressive utenrikspolitikk formes av en rekke faktorer, ikke minst intern frykt for opprør.

Fokus på nordområdene
Siden konferansen ble organisert i Tromsø var det kanskje naturlig at temaer som angår den nordlige delen av Europa ble grundig belyst. Benjamin Schaller fra Universitetet i Tromsø tok for seg sikkerhetssituasjonen i Arktis, og hevdet at gode institusjoner og mekanismer for samarbeid har medført begrenset bruk eller trussel om bruk av makt, til tross for en situasjon som er i rask endring. Unto Vesa fra Tampere Peace Research Institute i Finland analyserte sikkerhetssituasjonen i Baltikum, og stilte spørsmål om hvorvidt vi var på vei mot en kald krig-lignede situasjon. Og Mathias Albert og Andreas Vasilache fra Bielefeld universitet, diskuterte muligheten for konflikt og erobringer i arktiske strøk, til tross for en normalsituasjon som preges av samarbeid.

Variert program
I tillegg til emnene som dominerte konferansen ble et stort mangfold av temaer tatt opp. Blant annet presenterte SIPRI aktuelle trender i verdens våpenhandel, mens forskere fra USA, Danmark og Storbritannia snakket om effektiv demobilisering og reintegrering av væpnede opprørere, økonomiske insentiver for konflikt, og fredsforhandlinger.

Ikkevoldelig konflikthåndtering ble også belyst, gjennom presentasjoner av Rachel Julian fra Leeds Becket universitet, som diskuterte hvordan sivile responser til konflikt bør utgjøre en integrert del av initiativer for fredsbygging, og Diego Checa Hidalgo, som snakket om tidligere forsøk på å skape en europeisk fredshær.

Konferansen var preget av en god balanse mellom teoretiske og filosofiske diskusjoner og mer praktisk bruk av fredsforskning, og var en god arena for utveksling av ideer og planlegging av felles aktiviteter. Det er positivt at Norge kan samle fredsforskere fra andre deler av verden til debatt om aktuelle temaer, men det er viktig å sørge for at disse stemmene ikke kun høres i akademiske diskusjoner i støvete universitetsganger, men også når ut til befolkningen og beslutningstagere, og skaper grunnlag for engasjement og informerte beslutninger.

Les også:

Fredsvalg 2017

Fredsvalg 2017

Norges Fredslags fredspolitiske evaluering av partienes parti- og prinsipprogrammer før valget 2017 er omfattende, og bygger på en rekke indikatorer knyttet til fredsvisjon, bruk av voldsmakt og fredskultur. Her kan du lese en kortfattet oppsummering av og konklusjon på evalueringen. Dersom du følger linken under kan du lese hele evalueringen.

21. 08. 2017Les