Debatt om militær intervensjon

"Dagens problem er ikke at vi ikke intervenerer militært ofte nok, men tvert imot at vi alt for ofte intervenerer militært."

Onsdag 26. oktober kl 19 - 21 var Norges Fredslag ved Informasjonssjef Alexander Harang i debatt om militær intervensjonisme på Studentersamfunnet i Oslo. I paneldebatten deltok også Hans Blix, Ola Tunander, Sverre Diesen og Asle Toje. Fredslagets innlegg i debatten finner du nedenfor.


Norges Fredslags åpningsinnlegg i debatt om militær intervensjonisme, Oslo Studentersamfunn, 26. oktober 2011.

Innlegget besvarer i hovedsak følgende spørsmål: ”Har verdenssamfunnet et ansvar for å gripe inn? I så fall, når er det legitimt at de griper inn?”

Det å være fredsaktivist i Norges Fredslag betyr at man jobber imot krig og for fred. Vårt fremste mål er å bidra til at konflikter løses ikkevoldelig. I starten av ”responsibility to protect” debatten, på 1990 tallet, var vårt formål forenelig med dette prinsippet. Frem til i år dreide denne R2P debatten seg i hovedsak om hvordan verdenssamfunnet kunne gripe inn for å forhindre folkemord og massakre før de skjedde, på et tidlig tidspunkt, uten bruk av krigsmakt. Etter at den første R2P krig er igangsatt, Libyakrigen, er imidlertid diskursen endret fundamentalt. R2P brukes i dag som en ”blank check for war”. Libyakrigen er det første beviset på dette. Å legitimere krig på denne måten er det motsatte av hva vi i Fredslaget jobber for.

Dagens problem er ikke at vi ikke intervenerer militært ofte nok, men tvert imot at vi alt for ofte intervenerer militært. Resultatet er at vi starter en lang rekke unødvendige kriger. Libyakrigen er den siste av disse.

Det var NATOs ”out of area” doktrine fra 1999, hvilke legitimerer angrepskrig utenfor alliansens territorium, som for alvor plasserte krigen som politisk verktøy i norske politikeres verktøykasser. Denne aggressive doktrinen, og dertil norsk unnfallenhet ovenfor våre NATO allierte, har skapt et vannskille i norsk krigspolitikk. Fra å være et heller fredelig land, som ikke hadde gått til angrepskrig siden Tyttebærkrigen i 1788, gikk Norge inn i rollen som en krigerstat. Siden 1999 har vi kriget mot Serbia, Afghanistan, Irak og nå Libya. Hundretusener av sivile er drept i disse krigene, som Norge altså bærer en stor del av ansvaret for. Tyttebærkrigen i 1788 var et felttog hvor Danmark-Norge forsøkte å invadere Sverige i Bohuslän for å støtte Russland, som Danmark da var alliert med. Alliansepolitikken var da som nå hovedårsak til at Norge går til krig. Hovedforskjellen er at vår tids kriger er langt mer ødeleggende.

De aller fleste ofre for moderne kriger er sivile. Opp imot 90 % av de som drepes i dagens kriger er faktisk sivile. Under første verdenskrig var denne andelen av sivile som døde i krig ca 10 %, dvs at omtrent 90 % av de falne var soldater. Tilsvarende andel under andre verdenskrig var på ca 50 %. Dette forteller oss at krigens natur er blitt pervertert. Krigen blir i effekt mer og mer grotesk. Mens våpenindustrien roper høyt om at politikerne må gå til innkjøp av mer presise våpen med større rekkevidde, og får gjennomslag for dette nettopp fordi de moderne våpen anses å minimere de sivile tap i krig, ser vi at mer teknologisert krigsmateriell gjør at det lettere for oss å ta andres liv. Moderne krigsmateriell gjør det enklere for politikerne våre å gå til krig, og bidrar til at folkerettens grenser strekkes, slik at enda flere bombinger av boligområder og tettbygde strøk tillates. Dermed øker også de sivile tapstallene av dagens kriger.

I Libya-krigen i år var politikernes hovedargument det samme som de brukte for å angripe Jugoslavia i 1999: krigen var en menneskerettskrig som skulle redde sivile. Isteden drepte disse krigene langt flere sivile enn alternativene skulle tilsi. Mens om lag 2000 sivile var blitt drept i Kosovo mellom 1989 og 1999, hvilke altså var foranledningen for NATOs angrep, tok NATOs hundre dagers bomberegn i 1999 livet av ca 5000 sivile. Tilsvarende var NATOs argument for å bombe Libya at man skulle redde sivile - hvilke ikke ble massakrert av Gaddafi på det tidspunkt slik media og myndighetene våre fortalte oss i mars 2011. Jeg etterlyser fortsatt bevis for at Gaddafi faktisk bombet sivile første halvdel av mars, at massakre pågikk og at et folkemord var på trappene. Det var som kjent dette Norge, NATO og de andre krigshisserne påsto da FN vedtaket om flyforbudssone ble gjort 17. mars 2011. En må derfor ta for gitt at de rasjonelle argument for intervensjon som ble fremlagt ikke eksisterte. Resultatet er at mens det libyske regimet tok livet av noen hundre sivile frem til borgerkrigen, som altså startet som en direkte konsekvens av politikk besluttet i FN, NATO og Norge, har denne borgerkrigen tatt livet av mer enn 50 000 mennesker så langt. Politikerne startet en krig de ikke skjønte konsekvensene av.

Konklusjonen burde være enkel: våre politikere går til krig uten å ha noen rasjonell grunn for dette, politikerne våre forstår heller ikke konsekvensen av den faenskap de setter i gang med sine krige. Vi må derfor sette en stopper for deres krigshunger så fort som overhodet mulig. Alle stortingsrepresentanter utenom en, Hallgeir Langeland fra SV, var altså tilhengere av denne vanvittige krigen. De fremste krigshisserne i Stortinget var Høyre, Frp og Venstre. Alle partiene representert på Stortinget lot seg imidlertid samle krigshisserfolden så fort stormaktene i FNs sikkerhetsråd ga dem UNSC 1973 å dekke seg bak.

Vi har i dag altså kommet i en situasjon hvor våre politikere alt for ofte benytter krig som et politisk virkemiddel, med groteske resultat. Vi må derfor jobbe for å begrense våre lederes evne og mulighet for å gå til angrepskrig. Å fremme prinsippet om R2P for å legitimere mer krig er å anse som det motsatte. Det er å si ja til flere Libya kriger, og det kan ingen sann fredsaktivist stille seg bak.

Alexander Harang, Informasjonssjef i Norges Fredslag

Les også:

Fredslaget deltar på FNs våpenkonvensjonen CCW

Fredslaget deltar på FNs våpenkonvensjonen CCW

Convention on Conventional Weapons (CCW) Group of Governmental Experts on lethal autonomous weapons systems (LAWS) - FNs våpenkonvensjon om visse inhumane våpen er i gang i hovedkvarteret i Genève, og Fredslaget deltar ved styreleder Alexander Harang. Han er med å diskutere det tekniske rundt autonome våpen, og hvor grensen for meningsfull menneskelig kontroll skal gå.

Hør intervju direkte fra Genève i NRK Nyhetsettermiddag her: https://radio.nrk.no/serie/nyhetsettermiddag/NPUB5...

og i NRK Nyhetslunsj her: https://radio.nrk.no/serie/nyhetslunsj/NPUB4402261...

17. 11. 2017Les
Fredsvalg 2017

Fredsvalg 2017

Norges Fredslags fredspolitiske evaluering av partienes parti- og prinsipprogrammer før valget 2017 er omfattende, og bygger på en rekke indikatorer knyttet til fredsvisjon, bruk av voldsmakt og fredskultur. Her kan du lese en kortfattet oppsummering av og konklusjon på evalueringen. Dersom du følger linken under kan du lese hele evalueringen.